Historikk

 

Temperament

 

Helse

 

FCI Standard

 

Ny valp i huset

 

 

Liten historikk

 

Ikke før på 1800-tallet utviklet det seg hunderaser i vår moderne betydning av ordet. I tidligere tider ble hundene ikke klassifisert etter utseende, men etter bruksområde. En snakket for eksempel om vakthunder, gjeterhunder, jakthunder og trekkhunder. Innenfor hver av disse gruppene fantes det både små og store, og korthårede og langhårede hunder.

 

Allerede for 50 000 år siden laget mennesker hulemalerier hvor vi kan se avbildet både små og store hunder. I det gamle Egypt ser det ut til å ha eksistert fire hundetyper som lar seg klassifisere på grunn av eksteriør. En har funnet dem avbildet på krukker og i gravkamre, og en har funnet skjeletter som er 5-6000 år gamle. En av de fire typene har myndepreg, en annen er diger med kraftig hode, en tredje type er liten med oppstående ører og hale som krummer seg over ryggen. Den fjerde typen ligner en terrier med relativt korte bein.

 

Opp igjennom middelalderen og renessansen dukker det opp malerier som viser at hunder er en del av menneskenes daglige liv både ute og inne. Det ser også ut til at det foregår avl på hunder slik at de begynner å ligne på det vi forstår som ulike raser. Allerede på 1600-tallet finnes det malerier med hunder som ligner den tyske pinscheren og affenpinscheren.

 

En tysk rase

 

Den tyske pinscheren ser ut til å blitt avlet fram på grunn av sine gode egenskaper som rottefanger. Den oppholdt seg året rundt i stallen og holdt den fri for rotter og mus. Hunden var mellomstor og kunne være både strihåret og glatt. Dette er begynnelsen til pinscherrasene slik vi kjenner dem i dag. Pinscher er det tyske ordet for terrier. Det er altså en tysk terrierrase til forskjell fra de engelske. Den fantes både som glatthåret og strihåret.

 

På et tidspunkt begynte noen å avle på de minste individene innen rasen, og slik utviklet dvergpinscheren seg. Når den glatthårete røde dvergpinscheren føk omkring, liknet den på et lite dådyr på sprang. Derfor ble de første røde, korthårede dvergpinscherne kalt Reh pinshcer som betyr dådyrpinscher.

 

Mot slutten av 1700-tallet begynte man å rendyrke de korthårede og de langhårede pinscherne. I den prosessen kom en også til å vektlegge litt ulike egenskaper av de to variantene som fortsatt begge ble kalt pinschere. Først på 1880-tallet tok en skrittet helt ut og delte rasen i to. De glatthårete ble fortsatt kalt pinschere mens de strihårete fra nå av ble kalt schnauzere. Tysk- Pinscher- Schnauzer Klub ble stiftet i 1895.

 

Senere ble rasen Dobermann også avlet fram på grunnlag av den tyske pinscheren. De ble imidlertid også blandet med andre raser, så selv om de i en periode ble kalt dobermann pinscher, regnes de i dag ikke med til pinscherrasene.

 

Dvergpinscheren ble offisielt anerkjent som en tysk rase i 1880. Da hadde den allerede vært vist på en utstilling i 1876. Dvergpinscheren ble raskt en motehund for kvinner fra de høyere sosiale lag i Mellom-Europa. Målet var at de skulle bli så små som mulig. De ble båret på armen, båret i vesken og tatt med overalt. På utstillinger ble de til å begynne med vist mens de satt på eierens arm. Da en dommer begynte å kommandere dem til å stå på bordet, kom det fram at mange av dem hadde svært svake bein. Hodene var også epleformete og øynene sto ut. Det vokste nå fram et krav om sunnere avl på dvergpinscheren, og fra begynnelsen av 1900-tallet tar utviklingen en annen retning. Nå dukker de robuste, sterke og ikke fullt så små hundene opp og blir anerkjent som den riktige dvergpinscheren.

 

 

Dvergpinscheren i Norge

 

Vi vet ikke sikkert når de første dvergpinscherne kom til Norge, men vi vet i alle fall at Dronning Maud hadde med seg noen da hun kom hit i 1905. Fra 1920 ble B. Borgersen med Kennel Anro, en ivrig forkjemper for rasen. Det er ikke umulig at gener fra hans tyske importer fortsatt finnes i noen norske dvergpinscherlinjer. Den oppdretteren som i dag har holdt på lengst med rasen i Norge, er Else Hegbom med Kennel Mink. Hun startet i 1961 med Amber's Mink.

 

Norsk Dvergpinscherklubb ble stiftet i 1946. I 1956 deltok 60 dvergpinschere på klubbens jubileumsutstilling. Ti år senere deltok 48. Antallet nyregistreringer gikk ned og i 1979 gikk dvergpinscherklubben inn i daværende Norsk Schnauzerklubb. Tilbakegangen for rasen fortsatte. På slutten av 90-tallet ble det bare registrert i underkant av 20 nye dvergpinschere i året.

 

I år 2000 greide entusiastiske pinschereiere å stifte en ny klubb, nemlig Norsk Pinscherklubb. Her er alle de tre pinscherrasene med:

Den lille sorte apekatten: Affenpinscher; den mellomstore standard tyske pinscheren som i Norge rett og slett kalles Pinscher; og den lille klovnen: Dvergpinscheren. Pinscher og dvergpinscher kommer i to fargevarianter: rød eller sort og tan. Affenpinscher er sort. 

 

   

 

Dvergpinscherne er på rask frammarsj i Norge i dag. I 2004 ble det registrert rundt 80 nye hunder. De fleste var oppdrettet i Norge, men mange kom fra Sverige. Det er stadig flere dvergpinschere på utstillinger, i hjemmene og i skog og mark. Ikke rart at den elegante, livlige, vakre og friske lille hunden er blitt populær igjen. I 2006 ble det registrert i alt 122 nye dvergpinschere i Norge. 

 

 

 

 

 

 

 

 

webdesign: webdesign@zogood.net